Skoleauksjon: guiden for FAU og foreldregruppa

En auksjon på skolen har en urettferdig fordel framfor alle andre innsamlinger: skolen kan lage objekter som ikke finnes til salgs noe sted, og salen er full av folk som er glade i de samme barna. Godt gjennomført kan én kveld finansiere det som mange år med kakelotteri og flaskeinnsamling ikke greier. Det er samtidig den innsamlingen det henger flest følelser ved, og det er den andre halvparten av denne guiden.

Objektene bare en skole kan tilby

• Klassekunst. Hver klasse lager ett felles verk: et lerret med håndavtrykk, en mosaikk, en fotocollage. Foreldre byr på sin egen unges klasseverk, og disse blir nesten alltid kveldens følelsesmessige topp.
• Opplevelser med de voksne på skolen. Rektor vasker bilen din. Lunsj med yndlingslæreren for fire barn. Vaktmesterens omvisning på taket. Koster ingenting, selger strålende, og de ansatte synes som regel det er morsomt — hvis de blir spurt pent og får definere sitt eget tilbud selv.
• Forrettigheter: reserverte plasser på sommeravslutningen, første valg av tid på neste foreldresamtale, parkeringsplassen ved porten ut skoleåret.
• En dag som: hjelpevaktmester, bibliotekhjelp, assistent i kroppsøving. Barn elsker disse, og foreldrene byr deretter.

Fyll ut katalogen med de vanlige lokalobjektene: gavekort fra spisestedet i sentrum, foreldres yrkeshjelp, en helg på en hytte. Sikt mot tolv til tjue objekter i alt. Vær forsiktig med brukte ting fra foreldrenes skap. En rekke usolgte pyntegjenstander får katalogen til å se tynn ut selv når de virkelige objektene er sterke; sett dem heller på et sidebord med fast pris.

Slik får du klassekunsten til å bli bra

Klassekunsten er den delen som oftest går galt, og den går galt uker før selve kvelden. Gi alle klasser samme oppdrag: ett verk, ett format, ferdig til en fast dato. Et innrammet lerret på rundt 50 ganger 70 centimeter er et fornuftig utgangspunkt, fordi det får plass på en vegg hjemme og lar seg fotografere.

Be én forelder per klasse eie oppgaven, ikke kontaktlæreren, som har nok fra før. Fotografer hvert verk i dagslys mot en nøytral vegg fjorten dager i forveien, så katalogen er ferdig og ingenting avhenger av et bilde tatt i en mørk gymsal klokken sju. Bestem på forhånd hva som skjer hvis et verk ikke blir solgt: det går tilbake på veggen i klasserommet. Det er et godt utfall, og det er verdt å si høyt.

Hensyn det lønner seg å ta

En skole har en dynamikk andre lokaler ikke har, og litt omtanke hindrer at noe av det blir et problem.

• Klassekunsten må ikke bli en pengekonkurranse mellom klassene. Les opp den samlede kunsttotalen, ros alle klassene under ett, og vurder et moderat tak eller et fast format.
• Ikke alle familier kan by. Hold inngangen billig eller gratis, ha flere objekter under 300 kroner, og si fra scenen at det å være til stede betyr mer enn å by. Vurderer dere et lotteri ved siden av, husk at lotteri har egne regler i Norge — det er verdt å undersøke hva som gjelder i god tid før dere planlegger rundt det.
• Få opplevelsesobjekter med ansatte godkjent av rektor først, og la hver enkelt melde seg selv i stedet for å bli meldt på av andre.
• Vær åpen om målet. «Nye husker og klatrestativ, 40.000 kroner» er verdt å by på. «Til skolens formål» er det ikke.

En realistisk tidsplan for frivillige

Seks uker før: lås datoen og målet, og be klassene sette i gang med kunsten. Fire uker før: brev til lokale bedrifter og en oppfordring til foreldre om å gi, med et skjema og en frist. To uker før: katalogen fryses, og billettene pushes hardt gjennom klassechatten og skolens meldingsapp. Selve uken: skriv ut kodekortene, test skjermen og betalingsflyten, og brief den som skal lede kvelden.

Skolekvelder går på stram klokke — barn skal hentes — så legg auksjonen inne i to timer: stille budgivning gjennom mat og mingling, én kort live blokk til kunsten og hovedobjektet, avslutning, ferdig 21:30.

To ting glipper alltid. Lovede gaver kommer for sent, så send påminnelsen etter tre uker i stedet for å vente og se; regn med at rundt halvparten trenger en ny forespørsel. Og gymsalen er aldri ledig når du vil teste skjermen, så book en time i den tidligere i uken i stedet for på selve dagen. Å sette opp og teste hele kvelden koster ingenting før dere åpner for ekte bud.

Hvem gjør hva på kvelden

Fire roller, og det lønner seg å skrive navnene ned. Én person styrer skjermen og klokken, sitter ved maskinen hele kvelden og gjør ingenting annet. Én person leder: velkomsten, demonstrasjonen av hvordan man byr, live blokken, nedtellingen. To personer går på gulvet, og deres eneste oppgave er å gå bort til alle som står foran et objekt uten å by, og tilby å vise hvordan det gjøres. Én person tar penger og spørsmål etterpå.

Si til besteforeldre og andre gjester at det er helt greit bare å se på. At tjue personer står for mesteparten av budene er normalt, og de tjue byr hardere når resten ser på.

Slik vet du at det går bra

En halvtime etter at budgivningen åpnet, går du én runde rundt bordene. De fleste objektene bør ha fått et første bud, og klassekunsten bør ha flere. Er kunsten stille, er startprisene for høye for en sal med foreldre som allerede har betalt for billett og mat. Sett dem ned, og si fra scenen at du gjør det.

Se også hvor folk står. Står flokken i baren og ikke ved objektene, flytter du objektene til baren. Det klareste tegnet på at kvelden virker, er lyden av at én klasse blir ertet for sitt eget maleri.

Om pengene

Krev inn samme kveld med betalingslenke i stedet for å love faktura. Å purre penger fra forelder til forelder er den kjedeligste jobben i noen foreldregruppe, og den lander alltid på kassereren. Slik fungerer det viser hvordan koden ved objektet, budet og oppgjøret henger sammen, uten at noen må laste ned en app.

Publiser resultatet innen få dager: totalen, hva den kjøper, og bilder. Foreldre som ser husken komme opp, fyller salen igjen neste år. Si i samme melding hvem som bestemmer hvordan pengene brukes, og til hva. Penger samlet inn til lekeapparater som stille havner i den generelle kassen, koster en foreldregruppe et helt års velvilje i én setning.

Mange FAU-er kjører budgivningen fra telefonen: foreldre skanner en kode ved objektet, besteforeldre kan følge med hjemmefra via strømmelenken, og betalingsmeldingene går ut samme kveld. Prisen står på prissiden som ett fast beløp, ikke en andel av det dere samler inn, slik at ingenting skummes av lekeplassfondet. Resten av kvelden — hvem som leser opp, når meldingene går, hva du gjør med et objekt ingen vil ha — står i guiden.